På Spissen/Dance Articulated

På Spissen/Dance Articulated digital publications include peer-reviewed research articles and selected reviews and other not peer-reviewed articles.

På Spissen/Dance Articulated aims at increasing the publications opportunities for researchers on a broad Nordic and international dance field, stimulating to the sharing of such research and contributing to new networks and new readers of dance research.

 

På Spissens/Dance Articulated nettutgave består av vitenskapelige, fagfellevurderte artikler samt utvalgte ikke-fagfellevurderte artikler fra papirutgaven av På Spissen.

På Spissen/Dance Articulated ønsker å øke publiseringsmulighetene for forskere på et bredt nasjonalt og internasjonalt dansekunstfelt, stimulere til synliggjøring av  slik forskning og bidra til nye nettverk innenfor og nye lesere av forskningen.

 

CALL FOR ARTICLES

På Spissen / Dance Articulated 

open access, fagfellevurdert publikasjonskanal (nivå1) ønsker artikkelbidrag for utgivelser i 2019, med spesialtema:

 

KROPPSLIG LÆRING

Redaktører: Tone Pernille Østern og Gunn Engelsrud

 Frist for å sende ferdig artikkelutkast: 15. august 2018.

 

Se retningslinjer på http://ps.noda.no/index.php/ps/about/submissions#authorGuidelines

Artikkelforslag sendes til: tone.pernille.ostern@ntnu.no

 Utgangspunktet for dette spesialtema er en forståelse av at kroppen alltid er involvert i læring. Kroppslig læring er etter hvert godt definert og beskrevet innenfor flere fagfelt som kognisjonsforskning, kroppsfenomenologi og kunstpedagogikk. Likevel har kroppslig læring, samt tematiseringen og teoretiseringen av kroppens betydning for læring, ikke hatt gjennomslagskraft i sentrale læringskontekster som skole, lærerutdanning og annen høyere utdanning. Grunnskolen, lærerutdanningen og annen høyere utdanning framstår i sin organisering og dominerende didaktiske tenkning som dominert av kognitiv læringsteori, der sentrale læringsstrategier forstås som for eksempel å reflektere, metareflektere, memorere og repetere, hovedsakelig ved bruk av verbale og skriftlige aktiviteter. Slike og andre læringsstrategier involverer imidlertid også kroppen, noe som bør tematiseres, utforskes og teoretiseres. Kroppslig læring innebærer en forståelse av at læringen skjer i hele mennesket og mellom mennesker i sosiale og romlige virkeligheter. Kroppslig læring vises både i grovmotoriske og synlige bevegelser, så vel som i somatiske bevegelser, affekter og intensiteter som skjer dypt i og mellom kropper. Hvordan kroppen er involvert i læring må spesifiseres for de tilfeller der det framgår hva som skal læres – f.eks. om faget er dans, snekring, matematikk, langrenn eller kommunikasjon. 

Kroppslig læring utfordrer med andre ord læringsteori. Med dette spesialnummeret inviterer vi artikkelforslag som kritisk og kreativt diskuterer, definerer og gir eksempler på kroppslig læring, i ulike fag og i ulike kontekster. Mulige temaer kan være, men begrenser seg ikke utelukkende til:

- Å skrive fram forståelser av kroppslig læring fra ulike perspektiver

- Å kritisk undersøke hvordan kroppslig læring utfordrer kognitiv læringsteori

-       Hva kroppslig læring kan bety sett fra vidt ulike fagområder som kunstfag, kroppsøving, språkfag, yrkesfag, samfunnsfag, naturfag eller andre fagfelt

- Utviklingsprosjekter i læringskontekst som baserer seg på, og/eller bidrar til kunnskap om kroppslig læring

- Diskurskritiske studier av hvordan kroppen, og eventuelt kroppslig læring, fremstilles/ eller mangler i ulike styringsdokumenter for utdanning

- Elevsentrerte studier – hva betyr læring basert på kroppslig læring, eller mangel på sådan, for elevers opplevelse av meningsskaping og utvikling?

- Lærersentrerte studier – hvordan er lærerprofesjonen kroppslig eller hvilken betydning har kroppslig læring i læreres planlegging og gjennomføring av undervisning?

- Ledelsesorienterte studier – hva har ledelsens prioriteringer å si for satsning på eller mangel på læringsaktiviteter basert i kroppslig læring.